Hun motsa ham ikke. En dag ville han innse at redningen ikke kom fra den andre sida av havet, den var her, den stod foran ham og var rede til hva det skulle være, til å holde ut i det uendelige bare med kraften fra et blikk. Til tross for at hun nå var det eneste mennesket i livet hans, så han ikke på henne. En dag måtte det bli annerledes. Det måtte. For han var det eneste som ga tingene betydning. Bare gjennom Hans kunne hun eksistere.