Nå bestemte jeg meg for å etablere en klinikk spesielt
for de pasientene som hadde det verst i helsesystemet:
nemlig de som faktisk var syke, hadde vært innom
sykehus, leger og spesialister uten å få hjelp, fordi
alle prøver var helt normale -
de hadde rett og slett ingen diagnose.
Mange av dem endte hos psykiater enda de ikke hadde
psykiske plager i utgangspunktet, men ble motløse og
deprimerte når ingen kunne finne ut hva som feilte dem.
(..)
Vi bør alle følge vår overbevisning. Og hvis omgivelsene
ikke er modne nok til å forstå hva vi driver med, må vi
ha rygg til å bære problemer det medfører. Vi kan håpe
at neste generasjon kolleger får bedre betingelser for
å hjelpe de pasientene som idag blir sviktet. I mitt
virke som lege vil pasienten stå i sentrum.
Fagforeninger og myndigheter må finne seg i å komme i
annen rekke.