Hans bevegelser var forbausende lette til den tunge, litt bondske skikkelsen, klesdrakten var skjødesløs , når han ikke fant det for godt å erte på seg byens småborgere med avstikkende vest, et glorete slips eller to umake sokker. Han var en slikkemunn av Guds nåde, som kunne rydde et kakefat på noen minutter og i neste nå se seg sultent etter noe mer. Ikke før hadde han hilst på husets frue og overrakt henne en konfekteske, så stjal han den ut av hendene hennes, rev lokket av og spiste den helt alene.