Hans smasking skulle være så høylytt at alle som visste bedre, bleknet og så ned i tallerkenen. Men engang under en større middag, ble det for mye for vertens unge sønn, han glemte et øyeblikk at taushet er gull og bukket under for frekkhetens nådegave. Da han hadde sittet en stund og betraktet fenomenet fra alle synsvinkler, kunne han ikke lenger dy seg, men bøyde seg inn over bordplaten og spurte: - Unnskyld, herr skipsreder, men smaker det like godt som det lyder ?