Bokelskere.no

Jeg tenker på Gunvald Larsson igjen. Som takket nei til Maharishis transcendentale meditasjon, men som ble den første av oss til å gå inn i døden. Når vi står i skolegården og trekker opp Dolven, har Gunvald Larsson bare et halvt år igjen å leve. Han er fjorten eller femten. Han dør på vårparten. Han stjeler en bil, og kjører den i fjellveggen. Han som skulle helt til Afrika, kom bare halvveis til Porsgrunn.
Hva er alle drømmene våre verdt, når det ender slik? Så tidlig?
Har de en eller annen slags egenverdi?
Så lenge jeg kjente ham, skulle han bli krigsreporter. Og så var fronten et sted langs E18.