Håndskriften hans var skammelig knotete. Hver setning var en overfylt landsby av store og små bokstaver som bodde side ved side i trang elendighet, der de krabbet oppå hverandre som for å flykte fra papiret. Rettskrivingen var flere hakk forbi egenrådig, og tegnsettingen fikk fornuften til å sukke ulykkelig.