I skogkanten snudde han seg nok en gang mot eiendommen og følte en slags tilfredsstillelse over at huset og landet der ikke tilhørte ham. En gang hadde han med overbevisning vært eier. Men i mellomtiden var eierskapet blitt en byrde for ham. Det innsnevret ham, og det innsnevret også blikket hans. Det var som om han som eier stadig sjeldnere så noe helt, overgripende, større, og mer og mer bare det enkelte, og da stadig mer det uvesentlige, uordentlige, defekte, ødelagte.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Tine SundalEllen E. MartolJohn LarsenTorill RevheimPiippokattaBirkaKirsten LundSol SkipnesBjørg L.Ingunn SJulie StensethStig TFrode Øglænd  MalminTor-Arne JensenHilde H HelsethKarin  JensenRuneAvaHarald KAud- HelenInge KnoffHeidisiljehusmorChristoffer SmedaasAkima MontgomeryKristine LouiseAnne-Stine Ruud Husevågmay britt FagertveitLailaTanteMamiePia Lise SelnesKine Selbekk OttersenGodemineSigrid Blytt TøsdalTralteRisRosOgKlagingPer Åge SerigstadBjørg  FrøysaaLisbeth Marie UvaagHanne Kvernmo Rye