I skogkanten snudde han seg nok en gang mot eiendommen og følte en slags tilfredsstillelse over at huset og landet der ikke tilhørte ham. En gang hadde han med overbevisning vært eier. Men i mellomtiden var eierskapet blitt en byrde for ham. Det innsnevret ham, og det innsnevret også blikket hans. Det var som om han som eier stadig sjeldnere så noe helt, overgripende, større, og mer og mer bare det enkelte, og da stadig mer det uvesentlige, uordentlige, defekte, ødelagte.