I skogkanten snudde han seg nok en gang mot eiendommen og følte en slags tilfredsstillelse over at huset og landet der ikke tilhørte ham. En gang hadde han med overbevisning vært eier. Men i mellomtiden var eierskapet blitt en byrde for ham. Det innsnevret ham, og det innsnevret også blikket hans. Det var som om han som eier stadig sjeldnere så noe helt, overgripende, større, og mer og mer bare det enkelte, og da stadig mer det uvesentlige, uordentlige, defekte, ødelagte.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Stig TTor Arne DahlMona AarebrotCamillaKjerstiUnn BjørklundKjerstin BrutehaugBookiacElinBeToneLars MæhlumKirsten Lundanniken sandvikHilde VrangsagenBente WBeathe SolbergNeraAmanda AMonaBLElin Katrine NilssenSynnøve H HoelBjørg L.FiolalpakkaJoakimTone SundlandKaren RamsvikFrode Øglænd  MalminOleHeidiPiippokattaBjørn SturødEivind  VaksvikReadninggirl30Tine SundalIngridHarald KKarin BergTanteMamieBjørg Ristvedt