Alt koker ned til to grunnleggende følelser: kjærlighet og frykt. Dette er essensen i den dualiteten som definerer det å være menneske, og som gir drivstoff til den åndelige veksten vår. Begge har sine viktige hensikter. Begge er uungåelige. Men til syvende og sist velger vi kjærligheten fremfor frykt, for vi er kjærlighet, og vi bestreber oss på å bli ubetinget kjærlighet.