Bokelskere.no

Damen vendte hodet bort. "Mennen er så troløse", hvisket hun bløtt.
"Det er de, det er sant", sa Tupman ivrig, "men ikke alle. Det finnes i alle fall én som aldri kan forandre mening, en som gjerne vil ofre hele livet for Deres lykke - som bare lever når De ser på ham - som bare ånder når de smiler - som bærer selve livets tunge byrde bare for deres skyld."
"Om det bare fantes en slik mann", sa damen.
"Men han finnes", avbrøt den fyrige Tupman. "Han er funnet. Han er her frøken Wardle." Og før damen forsto hva som skjedde, hadde Tupman sunket på kne for hennes føtter.
"Herr Tupman, reis dem," sa Rachel.
"Aldri!" lød det tapre svar. "Å, Rachel." Han grep hennes hånd som ikke gjorde motstand, og hagesprøyten falt til jorden da han presset hånden mot sine lepper. "Å, Rachel, si at de elsker meg."
"Herr Tupman," sa frøken-tanten og snudde ansiktet bort, "jeg har så vanskelig for å uttale de ordene, men - men - De er meg ikke helt likegyldig."