Soloterroristene virker - rimelig nok - sjokkerende på samfunnene som blir rammet av den private krigføringen deres. De slår brått og brutalt til med spektakulære voldshandlinger, manifester og en fanatisme som vitner om en total mangel på empati, anger eller tvil om deres egen rett til å heve seg over demokratiske spilleregler og andres rett til liv og helse. Det at de i tillegg opererer på egen hånd, med regler de har laget selv og planer de klekker ut i ensomhet, gjør dem desto mer skremmende. Det gjør at man kan lure på hvor mange andre som dem det finnes der ute, skjult bak pcèn på gutterommet, eller vandrende rundt som en av oss.