Kanskje var det slik, skulle Matilda tenke senere, da hun hadde begynt å lese bøker og var blitt kjent med Hannes, at mennene alltid ventet seg for mye. Av seg selv, av livet, av revolusjonen. Mens kvinnene - i hvert fall arbeiderkvinnene - ikke ventet seg noe som helst, i hvert fall ikke noe godt.
Derfor ble kvinnene som hardt tvunnet rep: uettergivende og rustet for uendelig slitasje.