Hvor man på noe vis ønsker å fremstille egenviljen som en dyd eller som et vakkert trekk, demper man så langt mulig dydens grove navn. «Karakter» eller «personlighet» - det klinger ikke så hardt som «egenvilje». Den blir mer akseptabel . Også «originalitet» kan man til nød la passere. Men det siste gjelder bare særlinger som man kan tåle, kunstnere og slike snodige kryp. I kunsten hvor egenviljen ikke kan anrette noen merkbar skade på kapital og samfunn, innrømmer man den en plass som originalitet."