Bokelskere.no

...følelsen av glede steg i meg, men ikke den gleden som hadde med det lyse og lette og ubekymrede å gjøre, denne gleden var festet i noe annet, og når den møtte musikkens melankoli og skjønnhet og den verdenen som døde rundt meg, lignet det sorg, den vakre sorgen, kjærlighetssorgen, det fine og det vonde umulig sammenblandet, og derfra sprang det ut en nesten vill lengsel etter å leve mer. Etter å komme seg ut fra dette, etter å nå livet der det virkelig levdes, i storbygater, under skyskraperer, på glitrende fester med vakre mennesker i fremmede leiligheter. Etter å møte den store kjærligheten...

Kommentar: Akkurat sånn føltes det! I tenårene, når ingenting skjedde og man var trist og lei og det var høst og regnet og man hørte på musikk som ga håp og drømmer om at noe en gang måtte skje.