Ytterst på kanten stod en boks med Kleenex papirservietter. Å, praktisk var det vel, men hvor kynisk virket det ikke! Så man den, så man også alle menneskene som kom hit og gråt i løpet av en dag, og forstod at ens egen sorg ikke var unik, ikke var enestående, og dermed ikke var særlig verdifull. Kleenex-boksen var et tegn på at det her gikk inflasjon i gråt, og i døde.