Som i drømme

Var det virkelig hånden min,
tørr og ru med hovne ledd
mellom knoklene og spente sener,
som i sin tid rørte ved og fikk
mennesker til å stråle?

Kan det ha vært ansiktet mitt,
som jeg nå ser her i speilet,
herjet med gråblek hud,
hun i sin tid kjærtegnet og sa
hun alltid ville elske?

Kan det ha vært kroppen min,
krumbøyd, stiv og preget av
engstelse for hvert et skritt,
som i sin tid sprang og lekte
mellom bølger på en strand?

Det må ha vært det, for ennå kan jeg
svakt erindre som i drømme
at jeg fikk mennesker til å stråle,
mottok kjærtegn og sprang lekende
mellom bølgene på stranden.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Stine AskeKirsten LundElin FjellheimAnne Berit GrønbechAnne Helene MoeHarald KLilleviKarin  JensenJulie StensethMarit AamdalIngeborgBeathe SolbergMonica CarlsenMonaBLIngrid HilmerKarin BergRosa99NorahBerit RSiv RønstadTurid KjendliesomniferumBerit B LieKetilsveinEgil StangelandIreneleserellinoronilleTone Maria JonassenMorten Jensenandrea skogtrø egganKaramasov11ingar hRandiATorRufsetufsaSynnøve H HoelRagnar TømmerstøritaolineEva