Bokelskere.no

Jeg vet at følelser kan være så ulidelige at vi tar i bruk sinnrike strategier - ubevisste strategier - for å holde dem unna. Vi foretar et følelsesbytte der vi unngår å føle oss triste eller ensomme eller redde eller utilstrekkelige, og føler sinne i stedet. Det kan gå motsatt vei også - noen ganger er det riktig å føle sinne og ikke utilstrekkelighet; noen ganger er det riktig å føle kjærlighet og aksept og ikke sitt eget livs tragiske drama.
Det krever mot å føle følelsen - og ikke bytte den bort på følelsesbørsen, eller til og med overføre den til en annen person. Dere vet sånne par der den ene alltid står for gråten eller raseriet, mens den anre virker så rolig og fornuftig?