Rundt om dem på alle kanter hevet rosenrøde snøtopper seg opp av et purpurfarget hav.
Sola holdt på å gå ned, og mens tusmørket leiret seg nede i dalen, falt de siste strålene på de høye fjellene og badet dem i gullglans (...)
Litt etter litt sank sola, så bare selve toppene ennå flammet i karmosinrødt. Så svant glansen helt, og det var ikke annet å se enn kalde, isblå fjell. Bak dem kom stjernene fram. Snart ville månen komme opp, og da ville fjelltoppene bli som skinnende sølv.