Rundt om dem på alle kanter hevet rosenrøde snøtopper seg opp av et purpurfarget hav.

Sola holdt på å gå ned, og mens tusmørket leiret seg nede i dalen, falt de siste strålene på de høye fjellene og badet dem i gullglans (...)

Litt etter litt sank sola, så bare selve toppene ennå flammet i karmosinrødt. Så svant glansen helt, og det var ikke annet å se enn kalde, isblå fjell. Bak dem kom stjernene fram. Snart ville månen komme opp, og da ville fjelltoppene bli som skinnende sølv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaAmanda ABur1Reidun SvensliLena512LailaSolveigÅsmund ÅdnøyAnne-Stine Ruud HusevågTherese HolmBerit B LieG LHarald KTone NorenbergHanneKirsten LundDinaingar hHilde Merete GjessingEllen E. MartolSynnøve H HoelTorill RevheimBeathe SolbergTarjeiMartinePirelliIngvild SJulie StensethHilde VrangsagenAnniken LBeate KristinLars MæhlumHilde H HelsethTanteMamieLilleviAlice NordliMads Leonard HolvikDemeterOda Marie HNorah