En gang for lenge, lenge siden var jeg uten form. Det var sorgløse tider, det var tider uten ansvar, også ble jeg en fisk og svømte rundt i havet, før jeg en vakker dag krøp opp på land og utviklet lunger. Nå puster jeg helt av meg selv, ubesværet, sitter i sofaen og puster, står ved vinduet og puster, står foran speilet på badet og ser meg selv puste.
Sist sett
