Bokelskere.no

Plutselig ved en skarp dreining av veien åpner seg et svært gap tilhøyre og vi ser aldeles nær oss istinden Kasbek med sine breer som hvitgnistrer i solen. Den står oss kloss inn på livet, stille og høy, stum. Det rykker en selsom følelse igjennom oss, berget står der som oppsvoren av de andre berg, det er som et vesen fra en annen verden som står og ser på oss.
Jeg tumler ut av vognen og kommer meg bak kalesjen og holder meg fast der og ser. I dette øyeblikk omfavnes jeg av en hvirvelfølelse, jeg løftes opp fra veien, ut av hengslene, det er som jeg står ansikt til ansikt med en gud. Det er klinkende stille, jeg hører bare værets sus deroppe om tinden, skyene driver over midten på den, men kommer ikke opp til dens topp. Jeg har vært i fjell før, jeg har vært på Hardangervidden og i Jotunheimen og litt opp i de bayerske alper og i Colorado og mange andre steder, men jeg har ikke følt meg så uten fotfeste på jorden; men her står jeg og holder meg fast. Så hylles tinden inn i en sky som skjuler den. Synet er borte. Fjellet vedblir å suse der oppe i skyen.