"Tenk på dette som alfa og omega i livene våre," pleide han å si til den da fem år gamle Konstantinos. Deretter pekte han ut saksene som lå pent og pyntelig midt på hvert av de blankpolerte bordene. "Dette er alfa," sa han og fulgte saksens A-form med hånden. "Og her er omega." Han pekte på stoffrullene som dannet perfekte O-er. "I vår familie er det de eneste bokstavene du trenger å kunne."