Høgsong

Når dagen gjev seg kvell'n i vald, og somnar,
da vaknar det ei uro i mi lyst.
Eg dyrkar deg i stille elskhugstunder.
Eg elskar dine augo, og ditt bryst.

Eg stormar gjenom skog og grøne engjer,
vil møte deg i kveld og vera fyrst
te drikke dine fulle, raude lippor
og krevje deg og kviskre: Eg er tyrst.

Eg drøymer søtt i angen av din lekam,
det syd og susar i mitt tunge blod.
Eg tilbed reine rosaraude nattkjol,
som gøymer holde for mitt unge mod.

Eg elskar deg, er ordi i mi andakt.
Og tilbed kvar ei rørsle som du gjer.
Mitt hjarta dyrkar deg som ei madonna
og ligg på kne for den som er meg kjær.

Når hjarta drøyper blod i lengtingsstunder,
da vaknar det ein gråe i mitt bryst.
Eg elskar deg. Og kjenner eg går under
i eit hav av elskhug og av lyst.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

AnnaHarald KOle Jacob OddenesYvonne JohannesenKirsten LundGrete AastorpLyriaEgil StangelandBjørg Marit TinholtBjørg L.Ellen E. MartolAnneWangTove Obrestad WøienTatiana WesserlingJulie StensethMarit HåverstadmarvikkisVannflaskeAmanda AEli HagelundAud Merete RambølTanteMamieEivind  VaksvikSynnøve H HoelLene AndresenLilleviPiippokattaPär J ThorssonTor-Arne JensenEmil ChristiansenAvaAkima MontgomeryFrode Øglænd  MalminSigrid Blytt TøsdalAnne Berit GrønbechHelena EMads Leonard HolvikPirelliArvePer Lund