Du
Vi, - på kvar vår side
av vill foss, utan bru.
Min kjærleik ropar deg til seg,
heim til sitt bu.
Du høyrer ikkje. Og vender um
tungt, med mi lukke-tru.
Himmelen myrknar. Timane
tærer med angest-gru.
Dy gøymer deg av inn i skog.
Eg ropar. eg riv meg til blods, og leitar.
Med kjærleiks sæle tunglunde
skjelv min hug.
Du dreg meg mot fossestupe
i tunge vanvetuge stunder.
Utan deg, utan deg er eg ingen ting til.
Mitt liv går under. --
Draumane herjar den ville natt.
Kven eig deg, kjæraste? Når kjem du att
med mitt liv. Mi tru.
Helvets pine og Himmelriks sæle
er du. Er du!