Så lenge det er viktig å være noe, finnes det ingen selv-verdi. Da gir vi ingen verdi til selvet. Vi gir kun verdi til rollene. Når selv-verdien går tapt, blir selv-tilliten viktig. Da må vi gå på kurs for å lære å elske oss selv som vi er. Det kan til og med hende at vi blir stående foran speilet å affirmere oss selv: "Du er bra nok", "Du er en vinner", "Du kan gjøre det" og lignende. Fra et mindfulness-perspektiv er dette intet mindre enn en tragedie. Du kunne like gjerne brukt tid på å prøve å plante poteter i løse luften. Det er umulig. Den virkelige selv-verdien, den som gir fred, er i ditt indre, og den har ingenting å gjøre med å lykkes. Så lenge det finnes en vinner, finnes det en taper. Det gir selvfølgelig en god følelse når vi lykkes; vi får en god følelse av oss selv, men det varer ikke. Vi lever i selv-tillitens tid, og det holder på å ta knekken på oss.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Marit AamdalMartinAkima MontgomeryMarit HåverstadAvaBeathe SolbergmgeBertyJulie StensethKaramasov11Aud- HelenLinda NyrudChristoffer SmedaasGrete AastorpMarianne MIngeborg GHanne Kvernmo RyeHarald KPiippokattaTherese HolmSigrid NygaardBjørg RistvedtEgil StangelandPi_MesonStig TAneSynnøve H HoelMarteLailaTine SundalTatiana WesserlingTove Obrestad WøienTor-Arne JensenMalinn HjortlandJoakimIngridLabbelineBenteTheaElisabeth Svee