Bokelskere.no

I koleraens tid måtte kirkegården utvides, og man slo ned litt av muren og kjøpte noen mål jord ved siden av, men nesten hele denne nye delen ligger ubrukt: gravene fortsetter å trenge seg sammen nærmest porten. Vaktmannen, som samtidig er graver og tjener (og derved drar dobbelt nytte av de døde i sognet), har benyttet seg av den ledige tomten til å sette poteter. Men år for år blir den lille åkeren hans mindre, og når det inntreffer epidemier, vet han ikke om han bør glede seg over dødsfallene eller ergre seg over gravene.