Vi kan ikke slutte å elske, hadde jeg sagt, og jeg mente det fortsatt, men det var samvittigheten, det var livene rundt meg, det var barneføtter og kompiser som startet lavmælte pappaband i garasjen mens konene deres var stilfulle husmødre med full jobb og full kontroll og serverte kakao og nybakte boller og de luktet faen meg som hvetebakst alle sammen, konene som var så smarte og beleste at de i all hemmelighet hadde begynt å omtale meg som Nabokov, som om det var en god referanse.