Bokelskere.no

En dikter måtte kjenne ungdommen, tenkte han, og ha litt rede på dens interesser og vite hvad den mente om tingen. En dikter var som en botaniker, han samlet planter til sitt herbarium - det gjaldt å innlemme så mange ting som mulig for å gjøre herbariet fullstendig. Det var bare det at dikteren samlet på mennesker for å øke sitt materiale, sin viten om dem, sin erfaring om dem. En dikter var en slags biolog, han måtte ha kjennskap til menneskelivet, dets skiftende trin og avskygninger uten hensyn til kjønn og alder.