Det var et slikt stønn som man kan gi fra seg når man har mistet sin hjertens kjære og sitt land, når man har avsverget sine guder og gitt en frende nådestøtet. Slik stønner man kanskje når man tar sverdet som fortsatt er rødt av frendens blod, kiler skjeftet solid fast i en sprekk i steingulvet, stemmer spissen oppunder ribbeina og lar seg falle fremover mot klingen.
