-Det kan vel ikke jeg vite noe om, sa Bjartur da, -når han måtte ha stått opp fra de døde; og hvem var til stede for å vitne om det? Et par kvinnfolk, kan jeg tenke meg, og hvor mye kan man egentlig stole på kvinnfolk med dårlige nerver, eller noe annet for den saks skyld. Det var for eksempel ei tjenestejente sørfra på Utiradsmyri forrige året, hun trodde en kveld under slåttonna at hun hadde snublet over gjenferdet til et barn som var satt ut der oppe i fjellskråningen, og det hadde satt i et hyl. Men hva tror dere det var? Jo, det var selvfølgelig en helvetes kåt villkatt.