Stoltheten vil innlemme naturen, ja, naturen selv i deres moral og foreskrive naturen deres idealer. De forlanger at naturen skal ''være i overensstemmelse med Stoa'' og vil at alt som finnes bare skal foreligge i deres eget bilde – som en uhyre, evig forherligelse og allmenngjøring av stoisismen! Med all deres kjærlighet til sannheten tvinger de seg selv til å betrakte naturen falskt så lenge, så utholdende, så hypnotisk-stivnet, nemlig så stoisk at de ikke lenger makter å se den på noen annen måte, – og et eller annet hovmod gir dem til sist også det sinnsyke håp at, fordi de selv kan tyrannisere – stoisismen er selvtyrannisering –, lar også naturen seg tyrannisere. Er da ikke stoikeren – et stykke natur? …