Du ble ikke en av dem som endte som syke og gamle, som gikk rundt med spøkelsesaktige, innskrumpede kropper, som lignet på døden før de hadde sluttet å leve. Deres endelikt var fullbyrdelsen av et forfall. En ruin som dør, er ikke det en forløsning, er ikke det dødens egen død? Du gikk bort som et livskraftig menneske. Ung, sprek, sunn. Din død var livets død. Jeg liker imidlertid å tro at du inkarnerer det motsatte: dødens liv. Jeg har ikke funnet ut i hvilken form du har overlevd selvmordet, men bortgangen din er så utillatelig at den avføder en forrykt idé: troen på at du er evig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

svarteperMargrethe  HaugenHarald KTine SundalHildeKirsten LundToveLinda NyrudHeidiTine VictoriaJulie StensethHelen SkogAndreas BokleserTone HTerje N AbuslandHilde Merete GjessingHenrik  Holtvedt AndersenBjørg L.Amanda AAvamgeGodemineReadninggirl30Lisbeth Marie UvaagAstrid Terese Bjorland SkjeggerudVannflaskePiippokattaTore HalsaKjell PTore OlsenCamillaSiw ThorbjørnsenReidun SvensliAnn ChristinLise MuntheDemeterBerit RAstrid SæverhagenHilde MjelvaConnie