Bokelskere.no

For meg er tidsklemme mer i slektskap med sorg og lengsel. Denne følelsen av å komme til kort alle steder, selv når man har lagt vekk alt som er av egne behov. Denne tilstanden man er i når man ikke har annet i livet sitt enn en grei, normal jobb, kort avstand til barnehagen, et friskt barn, en partner å dele barn og ansvar med, men likevel føle at man aldri er nok sammen med barnet, at man aldri presterer godt nok på jobben, selv når man jobber de avtalte 7,5 og mer til. Og denne gnagende følelsen av at åtte timer vekk fra barnet hver dag er så altfor mye, særlig når de er veldig små.