Mange bruker fakta og statistikk for å forsøke å tegne opp gamle kart som viser at menn er menn og kvinner er kvinner. Og fakta er fakta, det kan man jo ikke argumentere mot. Men hva oppnår du egentlig ved å komme trekkende med tallene hele tiden? Jo, ved å insistere på å dele kulturlivet inn i "kvinnesmak" og "mannssmak", eller snakke om typiske "kvinneegenskaper" og "mannsegenskaper", vil store grupper av befolkningen til enhver tid føle at de er urettmessig plassert i en bås de ikke hører hjemme i. Jeg vil for eksempel anta at mange menn synes det er ubehagelig når folk terper på statistikker der de faller uheldig ut: "Menn står for 90 prosent av alle voldtekter, 90 prosent av alle drap" og så videre. Og uten at jeg sammenlikner alvorlighetsgrader: På samme måte som en mann ikke vil bli assosiert med en voldtektsmann, vil jeg absolutt ikke ha det på meg at jeg liker Skal vi danse. For det gjør jeg faen meg ikke!