Bokelskere.no

Sommeren 1942 led titusener av menn, kvinner og barn av sult på Malta, hvor de levde i huler og tunneler. Øya er en kalkstensblokk på størrelse med Cape Cod som stiger opp fra Middelhavet som en liten, hvit sten sparket dit av tåen på den italienske støvelen.
Øya hadde vært beleiret i to år. Malta var det stedet på jorden som var blitt kraftigst bombet. I april og mai falt det flere bomber over Malta enn det gjorde over London hele den sommeren og høsten slaget om Storbritannia pågikk. Tyske og italienske fly kom fra flyplassene på Sicilia, bare 100 kilometer nord for Malta. Hvis Italia var støvelen som sparket Malta, hang Sicilia over øya som den massive, andre skoen som var klar til å falle.
“Malta er ikke bare den edelstenen som skinner sterkest i kongens krone. Øyas effektive aksjoner mot fiendens forbindelser med Libya og Egypt er livsviktige for hele vår strategiske posisjon i Midt-Østen,” fortalte statsminister Winston Churchill til Underhuset. Det var å si det mildt, til ham å være. Churchill kunne være sta, men i dette spørsmålet var han aldri alene. Han mente at Malta måtte overleve hvis krigen skulle kunne vinnes.