Ballade om månen, månen

Månen kom til smien
i krinoline av nardus.
Barnet stirrer og stirrer.
Barnet står der og stirrer.
I den urolige vinden
brer månen ut sine armer
og blotter, skamløs og ren,
to bryster av hardeste tinn.
– Flykt måne, måne, måne.
Skulle sigøynerne komme,
tar de ditt hjerte og smir det
til halsbånd og hvite ringer.
(...)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Elin FjellheimReidun SvensliReadninggirl30Cathrine PedersenBeathe SolbergKirsten LundDemeterChristofferLailaMonica CarlsenRisRosOgKlagingLars MæhlumHilde H HelsethPiippokattaBård StøreAnne Berit GrønbechMarteSynnøve H HoelLisbeth Marie UvaagrubbelLinda NyrudSolBjørn SturødAlice NordliGro-Anita RoenTore HalsaAleksanderToveAnniken RøilPer LundAkima MontgomerySigrid NygaardJørgen NTorill RevheimAndreas HesselbergLene AndresenIreneleserEli HagelundEvaTine Sundal