Ballade om månen, månen
Månen kom til smien
i krinoline av nardus.
Barnet stirrer og stirrer.
Barnet står der og stirrer.
I den urolige vinden
brer månen ut sine armer
og blotter, skamløs og ren,
to bryster av hardeste tinn.
– Flykt måne, måne, måne.
Skulle sigøynerne komme,
tar de ditt hjerte og smir det
til halsbånd og hvite ringer.
(...)