Tiden har gått altfor fort, jeg har ikke hatt tid til å ta vare på meg selv. I neste øyeblikk sitter hun på kanten av sengen min hjemme i Oslo og stryker hånden over den knoklete ryggen min. Jeg vil ikke at hun skal gjøre det, det føles som om hun tar på sjelen min, forstyrrer den, og jeg ligger helt stille for at hun ikke skal vite at jeg er våken.
-Lille ryggen, og lille jenta mi. Det var jo ikke slik det skulle bli, hvisker hun og lener seg over meg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Tore OlsenPer LundAndreas BokleserJarmo LarsenStig TEllen E. MartolMariannePiippokattaKarina HillestadTatiana WesserlingLailaÅsmund ÅdnøyHeleneBenedikteCecilie69Daffy EnglundLeseberta_23IngeborgTine SundalSol SkipnesTore HalsaBjørg Marit TinholtAnniken BjørnesKirsten LundNorahSynnøve H HoelMorten GranheimEvaStein R. OlsenJulie StensethBjørg L.Harald AndersenTove Obrestad WøienBente NogvaIngvild STone SundlandEli HagelundKristinAmanda AKaren Ramsvik