Vi ble alltid oppmuntret til å gjøre vårt beste. Når pappa plukket fra hverandre en klokke og satte den sammen igjen, var det noe han gjorde uten tanke på den sosiale status eller rang hos den som eide uret.
Han lærte oss at det som var viktig var ikke hva du tenkte, heller ikke hva andre mente, men hva Gud tenker om det arbeid du utfører.