Da Buck kom ut på dekk, sank labbene hans ned i noe hvitt og bløtt som minnet om dynn. Han fnyste og hoppet tilbake. Hele luften var full av dette hvite. Han rystet på seg, men ble fort tildekket igjen. Han snuste nyskjerrig på det, og fikk noe av det på tungen. Det brant som varme, og i neste øyeblikk var det borte. Dette forbauset ham. Han forsøkte igjen med samme resultat. De som stod rundt brølte av latter, og han skammet seg uten å vite grunnen. Dette var den første sneen Buck hadde sett.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Beathe SolbergLene AndresenTor Arne DahlBente NogvaHanneAkima MontgomeryChristofferLilleviSverreElisabeth SoleimTatiana WesserlingAnn-ElinSynnøve H HoelBjørg L.Hilde VrangsagenJarmo LarsenReidun VærnesAstrid Terese Bjorland SkjeggerudPernille GrimelandKjell F TislevollTorill RevheimLisbeth Marie UvaagTurid KjendlieIngeborg GRisRosOgKlagingLinda NyrudKirsten LundmarvikkissiljehusmorTralteAmanda AToveVanja SolemdalKaramasov11RandiBerit B LieGroLars MæhlumGodemineHarald K