Bokelskere.no

Vi gjør sjelden noe nytt. Dramaturgien er stort sett den samme. A lar hånden gli ned i trusa mi, han presser pekefingeren mot klitoris, litt for hardt. Jeg stønner.
- Ja, hvisker jeg.
Han glir inn i meg, beveger seg raskt ut og inn, masserer brystene mine uoppmerksomt, som om dette er noe som står i et manus han følger, noe som hører med, noe jeg forventer.
Mens jeg tenker på klærne som har ligget en time i vaskemaskinen:
- Noen må henge dem opp, tenker jeg.
Han gjør alltid de samme tingene. Han tror jeg liker det sånn.
Jeg klandrer ham ikke. I flere år har jeg latt som om jeg liker det sånn. I flere år har jeg pustet ham tungt og oppmuntrende i øret og sagt ja på den litt hese måten.