"Vel, mine venner" sa Henrik og slo ut med hånden. "Fremtiden venter. [...]".
"Min erfaring," sa han dystert, "er at det gjør den slett ikke. Venter altså. Fremtiden altså. Du skimter den kanskje et sted ute i horisonten, der den ligger og blinker og skinner og gjør seg lekker, men det er det hele. Når du kommer dit den var, så er den borte. Og sånn fortsetter det."