Har det noen mening å skrive romaner om emner som er behandlet i utallige versjoner fra før, oppdatere temaer? Det finnes mange måter å sno seg unna spørsmålet på. Bare i Norge kommer det ut over hundre forsøk hver høst. Hver bok er forutsigelig, men alle klarer i siste instans å motivere seg og rettferdiggjøre balsameringen av gamle lik.