Selv etter at du trådt inn i skyggen, glødet du som et stearinlys resten av dagen. Da du snakket, hørte jeg et kor av serafer. Da du lå hånden på armen min idet vi skulle gå, var det som å bli berørt av vinger. Litt forblommet, jeg innrømmer det, men slik opplevd jeg det. Da jeg fikk øye på deg, midt i den solstrålen, ble jeg med ett fryktelig redd. Redd for at du skulle forsvinne i en sky av bobler, redd for at jeg skulle bli påkjørt av buss i neste nå, redd for at verden skulle gå under før vår verden i det hele tatt hadde begynt.