Jeg kjente familiene som bodde der og visste hvor mange de var i hvert hus, og om jeg ikke så hytta vår på den motsatte bredden, kunne jeg peke ut nøyaktig bak hvilke trær den lå, og jeg lurte på om faren min sov ennå, eller om han gikk rundt og kikka og funderte på hvor jeg var blitt av, uten å være redd, om jeg kom hjem snart, om han kanskje skulle begynne å lage frokost, og plutselig kjente jeg hvor sulten jeg var.