Du vet det, gutt, at nå er det krig på ordentlig. Jeg har kjent det før, jeg: Frykt setter deilig stank i vinden, du vet, slik man en dag oppdager og gleder seg over lukten av sin egen ræv, vokser også denne på en mann; nå, frykt erstatter lukten av naturen; enten det er sand eller snø, skog eller slette, den sluker alt sammen. Der bort i leiren mener de så jævla mye. Har store tanker de går seg vill i nattestid, og så ligger de i skyttergraven og klynker om morgenen. Jeg kom slettes ikke dere alle til unnsetning i den hensikt å grave i jorden. Nei, da får man tro om igjen.