Vi har en tendens til å tro at fortid er fortid. (...) At fortiden kan feies under tunge tepper. (...)
Vi tar frem et nytt ark. Begynner på et liv vi kan stå inne for. Være stolte av. Et liv vi har valgt. For i fortiden valgte vi ikke. Vi lå under for andres innflytelse, ble påvirket, skjønte ikke, var på leting, sa ja, sa nei, sa ok uten å ane til hva. Så da fant vi opp ordet "fortid". For å ha et sted å putte alt det vi ikke liker, alt det vi rødmer og skjelver av.
Og så plutselig en dag kommer den tilbake. Flytter rett inn, trenger seg på og krever sitt. Og truer med å legge hele fremtiden i mørke.