Bokelskere.no

Det blir vel godt med litt mat. Litt mat og noko attåt. Eg hadde ingenting å svare, tok varene og sette meg på sykkelen. Hadde lyst til å skrike, men tråkka berre hardare. Bagge sin tur. Noko attåt. Eg kjende meg krenkt, men måtte deretter undre meg over kvifor. Kvifor skulle ho, med si tragiske framtoning i sin nedleggingstruga butikk, få meg til å kjenne meg krenkt, om ikkje fordi eg lét meg krenke, fordi eg var lettkrenkt. Fordi eg hadde all grunn til å kjenne meg treft av dei utstuderte, antydande kommentarane ho la fram med mjuk, hånande stemme. Ho trefte. Heldig som har meg. Ho kunne like godt ha skrive “skjøge” i panna mi med kniv, eg var kvalm då eg bar varene inn i entreen.