Og midt i fallet veller et stumt hyl over mine lepper, et hyl av skuffelse og forferdelse over at det gikk så fort, at det var så mye jeg aldri fikk gjort , og at alt det jeg så utrettelig gikk og håpet på , aldri ble oppfylt, og at jeg ikke en gang fikk dette lille: å vite at noen står på kaien og ser etter meg med savn og sorg, når jeg forsvinner inn mellom tåkebankene. En sort, bitter tanke flakser forbi, at alt jeg etterlater meg , er en utro hustru som er så lettet over å bli kvitt meg at hun knapt gidder bli stående til de har trukket inn landgangen.