Og midt i fallet veller et stumt hyl over mine lepper, et hyl av skuffelse og forferdelse over at det gikk så fort, at det var så mye jeg aldri fikk gjort , og at alt det jeg så utrettelig gikk og håpet på , aldri ble oppfylt, og at jeg ikke en gang fikk dette lille: å vite at noen står på kaien og ser etter meg med savn og sorg, når jeg forsvinner inn mellom tåkebankene. En sort, bitter tanke flakser forbi, at alt jeg etterlater meg , er en utro hustru som er så lettet over å bli kvitt meg at hun knapt gidder bli stående til de har trukket inn landgangen.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

Tor Arne DahlKirsten LundCecilie69Ingunn SNtotheaRolf IngemundsenCathrine PedersenWenche VargasAkima MontgomeryBjørg Marit TinholtReidun SvensliAnn ChristinBente NogvaIngunnJChristofferJohn LarsenEster SSynnøve H HoelGrete AastorpChristin SillibakkenMalinTheaG LNikkaDaffy EnglundBerit RSigrid Blytt TøsdalPiippokattaMarie HolterEvaHanne Kvernmo RyeJulie StensethEileen BørresenTove Obrestad WøienChristinaLinda Rastenmay britt FagertveitLene AndresenHarald KAnniken L