Ja da, på syttitallet sa jeg at jeg godt kunne tenke meg å være norsk ambassadør i Danmark etter revolusjonen. Jeg visste jo at AKP ikke var noen søndagsskole. Hadde de fått makten, ville det blitt veldig tungt.
Var danskene for bedaglig anlagt til å gjøre revolusjon?
Det var liksom ikke noe håp for danskene på venstresiden, de holdt på med sitt, med 40 forskjellige retninger. Nei, i Danmark ville det være kapitalisme til evig tid. Så jeg tenkte det ville være fint å være ambassadør i Vestens siste kapitalistiske dyrepark. Dermed innrømmet jeg en viss sans for den kapitalistiske levestilen, med lange frokoster og øl og dram, og ikke for mye jogging.