Mitt inntrykk er at mange yngre mennesker synes sin egen tid er helt fantastisk. De dyrker banal teknologi på en måte som er meg helt fremmed. Men det er klart, hvis meningen med livet er å se på underholdningsserier fra USA, ja vel, da har jeg ingenting å snakke med dem om. Men selv om jeg var kjepphøy ungdom, hadde jeg stadig vekk en dobbelthet på det. Vi så heldigvis ikke på vår egen tid som den mest fantastiske tid verden har hatt. Det er vel forskjellen. Jeg greier ikke leve uten dobbelthet, jeg synes det er uutholdelig å møte mennesker uten dobbelthet.