Når det er vår i Norge, da gråter menneskenes hjerter av smeltet kulde; lykken er ond, støtvis, pinefull, som når et forfrossent lem tines opp. (...) Våren er et løfte, men først og fremst er den et krav. Et vilt, umulig, hjerteskjærende krav. For hvem kan gjøre årets avslutning like storslått og majestetisk som dets begynnelse? Våren er et krav, og i sitt hjerte vet alle mennesker at de vil komme til kort. Derfor er våren så grusom, derfor er det gråt i menneskenes hjerter om våren.